Analyse av dødsulykker på motorsykkel

Grunnlaget for analysen er rapportene fra Statens vegvesen sine ulykkesanalysegrupper (UAG), som rykker ut og dokumenterer alle dødsulykker i trafikken. 153 dødsulykker på MC, med 157 omkomne, ble analysert. Analysen ble gjort av Statens vegvesen, i samarbeid med NMCU og Utrykningspolitiet.

- Det var helt nødvendig at medlemmene i analyseteamet selv kjører MC. Uten denne bakgrunnen ville det ha vært vanskelig å forstå dynamikken i ulykkene, sier NMCUs generalsekretær, Morten Hansen, som selv var med i analyseteamet.

Analysen fant ut at myten om at tekniske feil på motorsykkelen svært sjelden er årsak til dødsulykker stemmer. Bare 3% av ulykkene i perioden skyldtes feil på motorsykkelen. Ut fra en trafikksikkerhetsbegrunnelse ville det derfor være et bortkastet tiltak å innføre periodisk kontroll av motorsykler i Norge.

Når det gjelder myten om at vegmiljøet ofte er ulykkesårsak fant man ut at dette i liten grad er korrekt. Vegmiljøet var direkte årsak i bare 6% av ulykkene, og i disse var det først og fremst forhold som grus og dieselsøl som var årsaken. Vegmiljøet har imidlertid ganske stor betydning for skadeomfanget. I hele 22% av ulykkene ble skadene forverret fordi motorsyklisten traff en installasjon innenfor sikkerhetssonen. I halvparten av disse ulykkene (17 ulykker) ble motorsyklistene drept i sammenstøt med en ubeskyttet rekkverksstolpe. 

- Grunnen til at så mange som 34 motorsyklister døde i sammenstøt med objekter innenfor sikkerhetssonen er at det eksisterende vegmiljøet først og fremst er designet for personbiler, sier Morten Hansen. 

NMCU har med bakgrunn i forskning fra 90-tallet hevdet at svært mange MC-ulykker skyldes uoppmerksomme bilførere. Analysen avkreftet langt på vei denne myten. Motpart hadde skyld i bare 20% av ulykkene, mens MC-føreren selv var skyld i 66% av ulykkene. Det kan dermed se ut som om SE OSS!! kampanjer og liknende tiltak har hatt en effekt. Dessuten vet vi fra NMCU/Trygg Trafikks spørreundersøkelse om motorsyklisters forhold til sikkerhet at 66% av de spurte svarte at de hadde opplevd å nesten kollidere med bilførere som ikke så dem, men at de selv hadde avverget ulykken. Selv om uoppmerksomme bilførere kanskje ikke er den mest vanlige årsaken til dødsulykker på MC, er det fortsatt sant at bilførerne oftest hadde skylden i flerpartsulykkene.

De mange ulykkene der MC-føreren selv var skyld i ulykken var først og fremst forårsaket av kompetansemangel. Kompetansemangel i form av feilvurderinger var oftere årsak enn mangel på kjøreteknisk kompetanse. Den mest ekstreme form for kompetansemangel var at man ikke hadde førerkort for motorsykkel. Hele 18% av de omkomne manglet MC-førerkort.

Liksom i NMCU/SSB sine analyser på slutten av 90-tallet viste også denne undersøkelsen at R-sykler oftere var innblandet i dødsulykker enn andre typer motorsykler. Med stadig økende gjennomsnittsalder på motorsyklistene var det også interessant å få avklart om mange ulykker skyldtes helsesvikt eller akutt sykdom i forkant av ulykken. Det viste seg imidlertid at slike forhold bare var årsak i 2 av de 153 ulykkene. I 6% av ulykkene var motorsykkelen stjålet, og i 14% av ulykkene var sykkelen lånt av andre. Det blir ofte stilt spørsmål om mange utenlandske førere omkommer mens de kjører i Norge, og analysen viste at det omkom 8 utenlandske førere i tidsrommet 2005-2009. Igjen kunne man slå fast at manglende erfaring er en viktig faktor i MC-ulykker. Halvparten av de omkomne hadde nemlig mindre enn 2 års erfaring og var sånn sett uerfarne.

Men det mest oppsiktsvekkende funnet i analysen var nok at 1/3 av de omkomne hadde hatt en atferd som må betegnes som ekstrem. Ekstremadferd ble i analysen definert som uansvarlig høy hastighet (over grensen for førerkortbeslag), kjøring uten førerkort (dvs. manglende opplæring og dermed nødvendig kompetanse), kjøring i ruspåvirket tilstand (både alkohol, narkotika og lovlige legemidler) og farlig aggressiv adferd i forhold til andre trafikanter. Funnene var så oppsiktsvekkende at det var grunn til å spørre politiet om disse personene også hadde vist ekstrematferd på andre områder i livet. Det viste seg at blant den tredjedelen som omkom på grunn av ekstrem atferd var fire av fem (80%) registret med anmeldelser for vinningsforbrytelser, vold, narkotika og alvorlige overtredelser av trafikklovgivningen.

Som mulige tiltak antyder analysen: Sette opp underskinner på stolperekkverk i farlige yttersvinger, erstatte rekkverk med tilgivende sideterreng og styrke vegvedlikeholdet. Det foreslås også å videreutvikle føreropplæringen med særlig fokus på strategisk tenkning, styrke etterutdanningstilbud som etterutdanningskurs og tiltak av typen Full Kontroll/Godt Tenkt og ha økt fokus på motorsykkel i bilopplæringen. For å stanse ekstrematferd sier rapporten at tradisjonelle tiltak antagelig ikke vil virke på denne gruppa og at man derfor må vurdere kontrolltiltak og sanksjoner rettet direkte mot målgruppen.

- Resultatene fra analysen kan leses som et klapp på skuldra til den store majoriteten av norske motorsyklister, som hele tiden forsøker å gjøre alt rett. Det er nemlig slik at om man skaffer seg førerkort for MC og aldri kjører ruspåvirket eller ekstremt fort er ulykkesrisikoen på motorsykkel ganske liten, avslutter Morten Hansen.

Her kan du lese hele rapporten


Creative Commons License
This work by Norsk Motorcykkel Union is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 Norway License.