Et papirløst NMCU?

Undertegnede elsker MC-blader. Jeg har 40 komplette årganger av Cycle og Cycle World, hauger og lass med Motorrad, Motorcyclist, MC-nytt, Bike og MC-avisa.  25 år med medlemsbladene til American Motorcyclist Association (AMA) og den amerikanske BMW-klubben (BMWMOA) måtte vike plassen da vi flyttet for et par-tre år siden, men «MC-bladet» til NMCU har jeg tatt vare på. Det eldste, nr 1/1980, er en liten, stensilert sort-hvitt trykksak i A5-format – ganske forskjellig fra den trykksaken du har holdt i hendene de siste årene.

Men jeg skjønner at vi blad-elskere har de beste årene bak oss. Selv ærverdige Cycle World måtte kaste inn håndkleet tidligere i år, og vil heretter kun eksistere på nett. I likhet med Motorcyclist, som la ned papirutgaven for flere år siden. Bildet er likevel ikke hel-svart. Tyske Motorrad lever i beste velgående, og i Norge framstår både MC-avisa og Bike som livskraftige og vitale publikasjoner. Det vil de forbli så lenge det finnes mange nok som fortsatt vil betale for den unike godfølelsen det gir å sette seg godt til rette med en kaffikopp og lese gjennom det siste nummeret av favoritt-bladet. Særlig i vinterhalvåret.

Hvorfor har da NMCUs sentralstyre besluttet å ikke distribuere de siste numrene av MC-bladet på papir? Og hvorfor foreslår det same sentralstyret en vedtektsendring for årsmøtet i oktober, der MC-bladet legges ned i sin nåværende form?

Begrunnelsen er tre-delt.

For det første handler det om økonomi. Det koster ca 100 000 pr. nummer å utgi MC-bladet. 5 nummer i året blir en drøy halv million, og da har vi ikke satt en prislapp på alt arbeidet som kreves for å lage et blad – arbeidstimer som kunne vært brukt til mye annet.

For det andre handler det om hva NMCU er, og ikke er. I forhold til ressurs- og pengebruken kan man noen ganger få en følelse av at NMCU er et «bladhus», og at det viktigste vi gjør er å produsere et motorsykkelblad. Det er jo ikke tilfelle. NMCU er en interesseorganisasjon, og skal først og fremst ivareta våre medlemmers MC-politiske interesser. Det krever blant annet effektiv kommunikasjon. Og da er vi kommet til mitt tredje poeng:

For det tredje er det nemlig ikke lenger nødvendig å lage en egen trykksak, og distribuere denne gjennom posten, for å kommunisere med medlemmene. Internett og den digitale revolusjonen har åpnet opp kommunikasjonsmuligheter og -kanaler som vi bare kunne drømme om før i tiden. Moderne kommunikasjonskanaler muliggjør en bedre og mer effektiv kommunikasjon til flere mennesker på kortere tid til lavere kost enn den gamle, analoge, «papir-i-postkassa» metoden. Sånn er det bare, og det er en virkelighet vi må forholde oss.

At NMCUs sentralstyre nå ønsker å digitalisere all kommunikasjon betyr ikke at vi senker ambisjonsnivået. Tvert imot: Dette vil kreve enda mer av oss, for «det er en jungel der ute» og mange som kjemper om vår oppmerksomhet. At vi ønsker å legge ned MC-bladet i sin nåværende form betyr heller ikke at vi er imot motorsykkelblader generelt. Tvert imot: Vi ønsker dem alt vel og et langt liv!. Vi tror bare ikke det er vår oppgave å lage disse bladene …

Odd Terje Døvik
Leder, sentralstyret