NMCU fyller 50 år i dag!

Første styremøte i NMCU 1972

Det første styret foreviget på Fjellheimen Fjellstue Golsfjellet søndag 19 november 1972.  Fra venstre: Per Baste Kramer (Bergen MC-klubb), Frank Støber (MCEK), Kolbjørn Eik (Grenland MC-klubb), Ole Martin Haakonsen (MC-Touring Klubb Drammen), Egil Carlsen (MC-Touring Klubb Drammen).

I dag, 19.11.2022, er det 50 år siden NMCU ble stiftet.
 
På dette bildet ser vi grunnleggerne, etter at de har vedtatt navnet, Norsk MotorCykkel Union, og satt opp lovene for NMCU. Datoen var søndag 19. november 1972. To dager med diskusjoner, tok det for disse gutta, midt i tjueåra, for å få alt på plass.
 
Navnet Norsk MotorcykkelUnion, ble grundig diskutert, og ordet «Union» ble valgt for å favne alle motorsykkelklubber.
 
De hadde ikke en mal for lovverket, så alt ble gjort i fra bunnen av.
Svenske SMC hadde allerede eksistert i nesten ti år og Norsk Motorklubb (NMK), som hørte rykter om stiftelse, var engstelig for at NMCU skulle bli en konkurrent, innen motorsport, men det var jo ikke aktuelt. Legender som Arne Paulsen og Morten Maager var innblandet i det som skulle bli NMCU
 
Bulle
Den mest fremoverlente, ble litt motvillig valgt til å bli den første lederen for NMCU. Han skal den gang ha uttalt at «jeg skal ikke gjøre så mye, men jeg skal få dere andre til å jobbe» Mye bra arbeid ble i alle fall gjort, helt fra starten.
Ole Martin har helt siden han var barn, blitt kalt Bulle. og det navnet har fulgt han til dags dato.
 
Bulle hadde vært på Madonna-treffet allerede i 1971 og ikke ukjent med hverken lange turer, eller sidevogner.
 
Sidevognekvipasjer har fulgt Bulle, både på vei og motocrossbaner. For ca ti år siden var han utsatt for en alvorlig ulykke på crossbanen, noe som skadet fysikken og hukommelsen hans. Heldigvis ikke værre, enn at han enkelt tok lappen på nytt, noen år senere.
 
Sidevogn
 
Nytt i år er at han har blitt observert på el-sykkel – med sidevogn, med hunden Vesla, som passasjer(!)
 
Jeg traff Bulle og to til av stifterene på Lierkroa, der de prøver møtes tirsdager hver 14. dag, en kveld i slutten av mars. Dette henger nok sammen med at stiftelsesåret var før data alderen og det var viktig at det indre styret bodde i nærheten av hverandre. D.v.s. Formann, sekretær og kasserer. Den gang bodde formann og sekretær i Drammensområdet mens Frank Støber som var kasserer i Oslo. Frank Støber flyttet til Heggedal i Asker kommune året etter.
 
I tillegg til Bulle, kom Frank (Phiber) Støber og Egil Carlsen.
 
Standsmessig
Bulle kom standsmessig, som et æresmedlem i NMCU bør gjøre, på sin sidevognsGuzzi fra 1970. Hvor mye av sykkelen som er i fra produksjonsåret skal være usagt.
 
At motorsykler vekker interesse, framdeles, er helt klart, og det diskuteres villig vekk om motorsykler før og nå. 
 
I dag er det vel ikke så mange som lar seg opphisse av en mellomklassesykkel. I 1969, derimot, kjøpte Frank sin nye CB 450 og den vakte berettiget oppsikt. Den gangen var dette en meget moderne og kompetent motorsykkel, i forhold til mange av sine europeiske konkurrenter. Like etterpå kom
 jo CB750 som blåste alle av banen. Den gang var det Honda som viste hvordan en motorsykkel skulle se ut. 
Honda
 
Madonna
Praten går lett når temaet er mc, og historiene er mange når gutta møtes annen hver tirsdag. Alle har vært på europaturer, fra tidlig 70-tall, men den gang var det langt i mellom de gangene man kunne løfte hånda til hilsen til en annen motorsyklist
 
Madonna-treffet i Italia, har vært en drøm og et reisemål for mange norske motorsyklister.
 
Bulle var der allerede i 1971, og Frank var der i 1972, med sidevogn og passasjer. Den gangen ble unge Frank Støber, valgt til å bli med i kirken, siden han var den eneste med sidevogn. Da ble det flere pokaler på de norske deltakerne. Til og med en egen pokal for damene, som var med.
Tiden strekker ikke alltid til og vi ble til de blinket med lysene på Lierkroa.
Ute fikk vi igjen beviset på at gamle motorsykler til tider kan være en utfordring, spesielt når man har glemt å slå av lyset.
 
Men med litt dyttehjelp, putret Bulle seg hjemover, med håp om mange gode turer på to hjul i jubileumsåret.
 
Andre igjen, satte seg inn i sin moderne elektriske bil, med all komfort. Hvem får mest glede av kjøreturene, mon tru?
 
Tekst: Erik Eriksson